Klara          Gudrun         Iver             Elias                   Julie               Klaus                   Lina              Knut            Inger

Gudrun Eide og Per Jensen                       av Odd Eide november 2015


Per Jensen og Gudrun Eide

Gudrun Klausdatter Eide
Født 21. januar 1896 på Eide i Åfjord
Datter av Klaus Iversen Eide og Julie Eliasdatter Eide

Døpt i Åfjord kirke 22. mars 1896.
Faddere ved dåpen var: Grete Iversdatter Eide, Sofie Olausdatter Naustan, Nikolai Eide og John Ingebrigtsen Strand.
Konfirmert i Åfjord  25. september 1910.
Peder (Per) Johannes Jensen
Født 11. juli 1902 på Monstad i Åfjord
Sønn av Johan Bendik Jensen og Anne Pedersdatter Monstad.
Døpt i Åfjord kirke 5.oktober 1902
Faddere ved dåpen var: Kristian Kverndal, Anne Monstad, Marie Mølslett, Peter Kverndal, Anton Monstad og Markus Rønne.
Konfirmert i Åfjord 9.september 1917
Gudrun og Per giftet seg 13. oktober 1945,
forlovere var Iver og Sofie Eide.

Gudrun overtok farens handelsvirksomhet og drev den først i bårstu på gården. Senere bygde Gudrun og Per ut brygga (Sjøbakken) og butikken ble flyttet dit. Butikken var i den innerste delen av brygga. Gudrun hadde inngang fra kjøkkenet. En bjelle var festet til inngangsdøra på butikken og slik kunne hun høre når det kom noen som skulle handle eller hadde andre ærend. Butikklageret var i den ytterste delen og sjøen var rett under.

Brygga ble etter hvert skrøpelig og Gudrun fikk oppført nytt butikklokale og bolig like ovenfor brygga, nærmere veien på Eide. Hun drev nærbutikk til hun døde i 1974. Butikken ble i en periode drevet av Julfrid Eide, datter av
Iver Eide. Butikken ble nedlagt og husa ble overtatt i 1975 av Randi Eide, også datter til Iver, og omgjort til fritidsbolig.
Brygga fikk nådestøtet under nyttårsstormen i 1992.

Per Jensen var fisker, skipper og deleier på "MK Sulsfjord" i mange år.

Gudrun og Per fikk ingen barn i ekteskapet og de har ingen etterkommere.

Mange ungdommer fra Åfjord fikk sin debut i arbeidslivet ombord i Sulsfjord,
så det er nok mange Åfjordinger som har minner fra den tiden den var i aktivitet.


  F.v.: Gunvald Adsen, Øystein Rånes, Arvid Hanger                            (Foto: fra FB-gruppen "Gamle Åfjord")


Det er Klaus Eide (f. 1933) som står ved baugen. Vi kan skimte Per Jensen i rorhuset.                 (Foto ukjent)


Per Jensen
1902 - 1983

    Fakta om Sulsfjord:
    Data er hentet fra "Fortegnelse over merkepliktige norske fiskefartøyer 1948", utgitt av fiskeridirektøren:
    Kjennetegn: ST 63 AA
    Byggeår: 1917
    Lengde: 47 fot, bredde: 15 fot,  dybde: 8 fot
    Motor: 42 hk Brunvold mod 1918.
    Eier: Gunnar Jensen m.fl.,  Å i Fosna.
    Anvendelse: Fjordfiske og transport av sild og fisk.

    Det hevdes at Sulsfjord var den siste aktive fiskerbåt i Åfjord.

Slektsforhold:
Klaus Eide: Sønn til Iver Eide
Hanna Eide: Datter til Iver Eide
Per Jensen: gift med Gudrun Eide
Markus Johannes Markanes: 4-menning til
Klaus Iversen Eide, og 6-menning til både Per Jensen og Gudrun Eide

Det ble senere satt inn større motor, en 80 hk kjøpt i Roan. Sulsfjord ble i en periode utleid til Håkon Emil Moen (f. 1911) fra Bessaker, Per var da maskinist.
Sulsfjord ble solgt til Wales i England i 1968, og
overfarten dit skjedde ikke uten dramatikk, da den holdt på å forlise.
I England ble Sulsfjord ombygd til tråler. I et båtmagasin fra ca 1970 er den avbildet med trålerutstyr montert. Senere ble den brukt til øvingsbåt for opplæring i brann- og redningstjeneste.

Klaus Eide (sønn til Iver Klausen Eide) forteller:
"Sulsfjord" kom fra Sulsfjord på Frøya og den ble
bygd for smugling av brennevin – det var i ”dunk-tida." Til Åfjord kom den etter at forbudstiden var over, ca 1930. Den ble da kjøpt av Markus Johannes Markanes (f.1892). Markus brukte den til storsildfiske. Det ble sagt da Markus kom til Åfjord med båten at..."...no har du vel fått–ti likkista di læll, Markus? Men han svarte: "...det e æ no itj-nå reidd fer!" – det skulle vise seg at det var en god sjøbåt.

Markus solgte Sulsfjord senere til brødrene Gunnar og Per Jensen. Per var skipper ombord, og båten ble i det vesentlige brukt til sei-fiske. Per hadde fast fiskeplass på "utgrunnsflua” utom Halten. Han gikk dit bestandig. Hadde ikke ekkolodd så det ble å holde rede på "mean". Min jobb var å passe på wiren i spellet ved lugarkappa. Nota måtte oppi båten over "roill`n" og opp på dekket.


                                               På brygga ca 1960. Gudrun, Per, Klaus, NN                                 (Foto utlånt av Julfrid)

Ved full bemanning var det 7 mann om bord, skipper, maskinist og mannskap. Skipper og maskinist delte lugar akter, de øvrige fem delte lugar foran. Vi hadde bare et vaskefat å vaske oss i, ja og så var det Siria da....!
Fisken ble for det meste levert på Stokkøya. Et storkast kunne være på 25 tonn, og maks last var 30. En gang leverte vi til "Småværa” i Flatanger.

Under krigen ble den brukt til sjøtransport, og jeg husker spesielt to episoder:
Hanna (søster til Klaus) fikk blindtarmbetennelse og ble fraktet fra Eide til Trondheim med Sulsfjord. Da de kom til jernbanebrua ble de stoppet av tyskerne, Hanna lå i lasterommet, og da de fikk se pasienten var det ok for videre transport.

En gutt oppi Stjern fant noen granater, og fikk sprengt av seg den ene hånda. Han kom til Eid med bil, og ble transportert videre med Sulsfjord til Trondheim.
Begge disse gangene brukte Sulsfjord 6 timer til jernbanebrua i Trondheim"


Sulsfjord til kai ved "Sjøbakken" - Gudrun og Per bygde først brygge og utvidet den senere med butikk og bolig.

Sulsfjord ble solgt til Wales i 1968. Heimturen til kjøperen og hans to sønner ble meget dramatisk. Sulsfjord fikk motorstopp og holdt på å forlise utenfor Vestlandet. Båt og mannskap ble berget og etter et par dager fortsatte ferden. Utenfor Shetland fikk de nok en gang motorstopp. De fikk da slep av et russisk skip inn til Shetland.
Uhellet og redningen utenfor Vestlandet ble også meldt i nyhetene på NRK radio.

Vi gjengir her hele intervjuet med de tre redningsmennene som fikk hverken takk eller belønning for redningsdåden. Historien/intervjuet er hentet fra hjemmesida til Bulandet Grendalag og Værlandet Vel

Historien er skrevet av  Oddbjørn Hillersøy og Jarle Håvard Nikøy då dei gjekk på ungdomsskule. No er dei forlengst vaksne og har flaksa ut av ”reiret”. Teksten her er direkte avskrift av intervjuet desse to karane gjorde med redningsmennene som berga båten "Sulsfjord” med far og to søner ombord.
Redninga foregjekk seg ein mørk kveld i høg sjø og snøkave, så det var nok meir dramatisk enn kva det høyrest ut i intervjuet.

Intervju med Birger Nikøy, Olai Hillersøy og Magne Gjørøy om redninga av båten ”Sulsfjord”.

Vi fekk i oppgåve frå ”Temaparken” å intervjue dei tre redningsmennene som redda båten ”Sulsfjord” med mannskap.
Ein dag i april samlar vi dei tre i huset til Magne Gjørøy, der Liv Turid Gjørøy dekkar opp med kaffi og kaker.
Vi "stablar” dei opp i sofaen, og begynner intervjuet.

- Kor kom dei i frå? (Sulsfjord)
- Båten kom i frå Trøndelag. Dei hadde nettopp kjøpt båten, og skulle heim til Wales, var det ikkje det dei skulle? spør Olai.
Dei to andre mumlar bekreftande.
- Dei skulle gå ut her i frå Bulandet, held Olai fram, og dei gjekk opp på ei grunne lenger ute, og så snudde dei og gjekk inn att fordi det var så dårleg ver.
- Kva skjedde med båten "Sulsfjord"?
- Han fekk motorstopp og heldt på å reke på land, mumlar Birger.
- Kva årstal skjedde dette i?
- Det var antakeleg i 1968-69.
- Korleis fekk de vet på at båten hadde fått motorstopp?
- Eg kom tilfeldigvis inn i stova og sette på radioen på fiskebølga. Olai avbryt seg sjølv og seier: - Nei, naudbølga var det visst.
Eg høyrde at dei ropte, og at dei var her utafor. Samtidig høyrde eg at han sa; ”sixtyone eighteen” einogseksti atten. Det er her.
 

Så sa han: ”Veststeinen”, og det er ved Bremanger, men eg gjekk ut i frå at det var her ute. Eg ringde til Theodor Sandøy, og sa at han måtte springe ut og sjå om han såg nokre lys ute med Buesteinane. Han måtte vere frykteleg rask. Theodor kom inn att og sa at han ikkje såg nokre lys ved Buesteinane. Han la til at inn med Hellaneven var det lys, men kva det var, visste han ikkje.

Så ringde Dagmar, kona mi, til Birger og Magne om dei ville vere med, deretter gjekk eg ned og sette i gong. Dei kom og vi køyrde. Det var ikkje vind, men ein forferdeleg sjø. Snøkave var det også, så lykta på Brattholmen var sløkt, eller det var snø på ho.

Magne
og Birger mumlar nok ein gong bekreftande.

- Då vi var kommen nord for Hellaneven, såg vi eit lys. Det var han som låg der, men det var vi ikkje klar over med det same. Der låg vi og tulla ei stund, og til slutt gjekk vi bort og fekk eit rep i båten. Det var han Magne som kasta tauet, og han snakka litt engelsk. Han har ikkje snakka engelsk verken før eller sidan.
Magne humrar i bakgrunnen.
- Kva slags båt brukte de?
- Vi brukte ein kutter som heitte "Bueland”. Han var ca. 70 fot med 60 hk motor i. Det var ein fiskebåt, og det var ein god sjøbåt.

- Korleis sto det til med folka om bord?
- Dei virka ganske tafatte og hjelpelause som mange er i sånne situasjonar. Så var det kaldt og «ufjelgt». Livbåt hadde dei ikkje, men dei hadde ei lita jolle. Den var vel ein 8-9 fot. Og den var fylt med vatn som var frose. Ikkje hadde dei livbelte heller, så dei hadde ikkje "muligheit på jorda" til å redde seg.
- Kor gamle var dei?
- Det var faren og to søner. Faren var vel 50, og sønene 20-25.
- Var dei i Bulandet etterpå?
- Dei låg inn med Nikøy. Det var vel i 2 døgn?
- Ja, det var vel eit par dagar, mumlar Birger.
- Snakka de med dei?
- Ja, det gjorde vi. Dagmar, kona mi, var flink til å snakke engelsk, så dei var ute hos oss ein heil dag i alle fall, prata, fekk seg mat og hadde det godt.

- Korleis kom dei seg heim att då?
- Dei fekk maskina og lensepumpa i orden, og så gjekk dei ut i frå Bulandet. Dei hadde forbindelse med Florø-radio før dei gjekk.

Då dei var 40-50 mil frå Shetland, fekk dei ny maskinstopp.
Då var det eit russisk skip som redda dei og slepa dei inntil Shetland.

    - Fekk de noko belønning?
    - Nei, vi fekk ikkje takk heller. Så vi kan takke Magne og Birger for at dei vart redda, seier Olai.
    - Ja, han Magne var i alle fall i arbeid med kastelina, mumlar Birger, og Magne ler stille.
    - Nei, eg trur vi kan takke han som gjekk inntil båten, seier Magne.
    Og mens dei tre karane sit og kranglar om kven som skal ha æra, takkar vi for oss, låner telefonen, ringjer etter drosje og vert køyrde heim.

 

    Historien sier ikke noe om hvordan turen gikk videre fra Shetland til Wales, men de må ha kommet seg velberget fram, da Sulsfjord i et båtmagasin fra ca 1970 er avbildet med trålerutstyr montert. Senere ble den brukt til øvingsbåt for opplæring i brann- og redningstjeneste.


Kilder:
 - Skipsregisteret
 - Samtale med Klaus Eide 22. januar 2010.

 - Hjemmeside til Bulandet Grendalag og Værlandet Vel

 

 

Tilbake til startsiden